Etter turen til veterinæren idag kan jeg med lettet hjerte erklære at Java er tilsynelatende frisk, om enn en liten smule underernært. Med sine 254 gram veier hun nok en god del mindre enn Smule og Tetra, og med god grunn. Når man er lavest i rangsstigen er man ikke akkurat den første som får tilgang til matskåla, uansett hvor sulten man er. Selv om hun er frisk (Det ble nevnt noe om at hun kanskje kunne ha litt lavt immunforsvar, men dette var ikke sikkert) halter hun fortsatt litt på bakbenet sitt, men viser ingen tegn til å ha vondt i det hele tatt. Hun var fryktelig slapp på fredag/lørdag, og orket ingenting, men siden hun siden da har vært både energisk og våken, og hatt god apetitt, utelukket dyrlegen at det var noe i veien. Øynene så bra ut, hun hadde ingen tegn til puss i ørene, ingen midd, ingen sår, og var svært rolig og grei å ha med å gjøre mesteparten av tiden. Vi fikk beskjed om at vi kunne dra hjem og holde litt øye med henne og benet en liten stund, og hun anbefalte at vi holdt Java litt for seg selv en periode til benet ble bedre.
Så! Java har fått eget hjem! Om enn et litt lite søtt hjem. Thomas og jeg får gleden av å skulle skjemme henne bort en liten stund for å "bygge henne opp litt", og gi henne sunn mat med masse vitaminer i sånn at hun kan legge på seg. Hun ble litt forfjamset med en gang, men fant ut at hun igrunn likte både eget "telt" og spaghetti veldig godt. Spesielt når ikke Tetra eller Smule var der for å stjele det! Det nye huset er ganske lavt, noe som gjøre at hun ikke får klatret så mye og belastet benet mer. Hun er nemlig litt ustø og usikker av seg når det blir litt langt ned. Vi luftet henne sammen med de andre, og kommer til å fortsette å gjøre det, og idag tror jeg hun koste seg veldig. Siden kameraet gikk tom for strøm har jeg ikke fått tatt bilde av det nye huset, men det kommer i morgen.
Dagen har ikke bare gått med til omplassering av flokken. Jeg har vært ivrig jusstudent og deltok på seminar om oppgaveskriving idag tidlig. Det ga meg virkelig den kickstarten jeg har lengtet etter når det kommer til skriftlige besvarelser av både teoretiske og praktiske problemstillinger. Jeg hadde også glede av å godte meg litt av at mine to ferdige teoretiske besvarelser ikke var helt på jordet slik jeg hadde mistenkt. Idag begynte jeg på besvarelse tre som er en rent praktisk oppgave.. og denne viser seg å være langt verre. Besvarelsen skal være ferdig til torsdag, og dette regner jeg med å få til helt fint. Stikkord og oversikt over de relevante delene av historien er allerede på plass. Det som er igjen da er å finne lovreglene og hvordan disse kommer til anvendelse i saken jeg skal løse. Vedrørende lesestoffet for å finne frem til disse kunne man blitt koko av mindre, men markørpenn gjør susen for distre sinn!
Nå skal jeg fordype meg videre i Dragon Age, for å koble helt av. Det mener jeg virkelig jeg har fortjent!
tirsdag 10. november 2009
torsdag 5. november 2009
Gradene synker mot null.
Gradene synker mot null, og med dem minker også den dårlige samvittigheten over å sitte inne litt mer enn man strengt tatt burde i løpet av en dag. Det er strengt tatt helt greit å dvele innendørs foran skjermen når det blåser småjæ..r ute, og attpåtil har begynt å snø. For idag snødde det, og vinden var særdeles sur. Jeg tok nemlig en kort tur ut, og med et glis om munnen kan jeg si at det var for å komme meg bort til treningssenteret. Noe som er bedre enn å kunne late seg foran dataen med en varm kopp te er det å kunne gjøre det, og samtidig kjenne på kroppen at man har utrettet noe fornuftig også. For det å være gamer, eller "datanerd" er jo ikke akkurat til fordel for kroppen.
Det som virkelig fanget oppmerksomheten min idag var Torchlight. Et fantastisk spill de fleste omtaler som en Diablo 2 klone, både på godt og vondt. Det eneste som er annerledes, sies det, er grafikken som er mye "koseligere" (eller barnsligere som enkelte har uttrykt), men jeg synes igrunn at det å plotte inn generøst med farger i et RPG-eventyr er helt på sin plass. Hvis man tar bort MMO-delen fra World of Warcraft, og forandrer det til simulert 3D istedenfor 3D, så har man ca sånn Torchlight ser ut. Hovedhistorien i spillet er enkel, men man har mange oppdrag man kan gjennomføre utenom storylinen. Spillet krever svært lite av en, men er likevel svært underholdende med tanke på design, replikker, og animasjoner av både bevegelser og magi. Det må også nevnes at det faktisk er ganske sjarmerende å ha med seg kjæledyret sitt på tokt. Min figur sloss side om side med en gaupe/stor katt ved navn Dexter, som har lært seg både å mane frem skjelettkrigere og å stoppe fiendene med edderkoppnett. Ergo, selv om man ikke har noen på laget sitt i spillet føler man seg aldri helt alene, og den firbente er til god hjelp. Plutselig hadde det gått fire timer, og jeg lurte på hvorfor i all verden jeg var så sulten.
Etter middag var det duket for et par-tre episoder av The Big Bang Theory som man befinner seg helt hektet på. Historien spinner rundt en liten vennegjeng bestående av fire tydelig overintelligente menn, hvor karakterene Leonard og Sheldon er de man følger mest. Det sies at når man er eksepsjonelt god i noe, så kompenseres dette ofte for ved å være ekstremt dårlig til noe annet, og i dette tilfellet er guttene totalt blottet for sosiale antenner, men på vidt forskjellige måter. I sterk kontrast til dette dukker den halvsmarte, søte Penny opp som ny nabo, og snur tilværelsen deres litt på hodet. Hver episode varer i overkant av 20 minutter, så det går fort tre i slengen. Man blir rett og slett utrolig oppgitt av å se på disse ubegripelige figurene, men samtidig føler man et sterkt behov for å bare se en episode til... Og dermed var man litt over halvveis i sesong to, på dag tre.
Den daglige/kveldslige luftingen av rottebarna ble tatt fatt på i titiden, og disse små krabatene slutter aldri å overraske. Jeg hadde lest et sted på forumet at rotter er glade i tørt brød, og kom med det samme på at jeg ikke har forsøkt å gi dem det før. Litt spent plukket jeg frem en brødskalk fra posen og satt meg på gulvet. Det tok ikke lang tid før Tetra kom pilende bort for å lukte. Hun ble gitt en og en liten bit av skalken, og Java fikk beskjedent bitt i seg et par stykker hun også. Hver gang Tetra hadde tatt en bit kom hun løpende tilbake i full fart, og klatret over meg i tillegg til å stå på to ben og lene seg på meg. Ok da, tenkte jeg, du skal få en bit til. Etter en stund slo det meg at hun igrunn kom såpass fort løpende tilbake igjen at hun ikke på noen måte kunne ha rukket å spise opp alle brødbitene. Jeg flyttet meg litt og fikk øye på det her:
Tetra har altså løpt frem og tilbake og hentet brødbiter. Ikke spist dem, hentet dem, og lagt dem fra seg på sitt lille sted bak sofaen.. og så kommet tilbake for flere. Og tilbake sitter jeg med undringen min over dette vesenet på fire bein som tydeligvis vet hva hun vil, uten at noen andre egentlig skjønner noe som helst. Hmm.. Dette kunne igrunn minne om noe(n).
Det som virkelig fanget oppmerksomheten min idag var Torchlight. Et fantastisk spill de fleste omtaler som en Diablo 2 klone, både på godt og vondt. Det eneste som er annerledes, sies det, er grafikken som er mye "koseligere" (eller barnsligere som enkelte har uttrykt), men jeg synes igrunn at det å plotte inn generøst med farger i et RPG-eventyr er helt på sin plass. Hvis man tar bort MMO-delen fra World of Warcraft, og forandrer det til simulert 3D istedenfor 3D, så har man ca sånn Torchlight ser ut. Hovedhistorien i spillet er enkel, men man har mange oppdrag man kan gjennomføre utenom storylinen. Spillet krever svært lite av en, men er likevel svært underholdende med tanke på design, replikker, og animasjoner av både bevegelser og magi. Det må også nevnes at det faktisk er ganske sjarmerende å ha med seg kjæledyret sitt på tokt. Min figur sloss side om side med en gaupe/stor katt ved navn Dexter, som har lært seg både å mane frem skjelettkrigere og å stoppe fiendene med edderkoppnett. Ergo, selv om man ikke har noen på laget sitt i spillet føler man seg aldri helt alene, og den firbente er til god hjelp. Plutselig hadde det gått fire timer, og jeg lurte på hvorfor i all verden jeg var så sulten.
Etter middag var det duket for et par-tre episoder av The Big Bang Theory som man befinner seg helt hektet på. Historien spinner rundt en liten vennegjeng bestående av fire tydelig overintelligente menn, hvor karakterene Leonard og Sheldon er de man følger mest. Det sies at når man er eksepsjonelt god i noe, så kompenseres dette ofte for ved å være ekstremt dårlig til noe annet, og i dette tilfellet er guttene totalt blottet for sosiale antenner, men på vidt forskjellige måter. I sterk kontrast til dette dukker den halvsmarte, søte Penny opp som ny nabo, og snur tilværelsen deres litt på hodet. Hver episode varer i overkant av 20 minutter, så det går fort tre i slengen. Man blir rett og slett utrolig oppgitt av å se på disse ubegripelige figurene, men samtidig føler man et sterkt behov for å bare se en episode til... Og dermed var man litt over halvveis i sesong to, på dag tre.
Den daglige/kveldslige luftingen av rottebarna ble tatt fatt på i titiden, og disse små krabatene slutter aldri å overraske. Jeg hadde lest et sted på forumet at rotter er glade i tørt brød, og kom med det samme på at jeg ikke har forsøkt å gi dem det før. Litt spent plukket jeg frem en brødskalk fra posen og satt meg på gulvet. Det tok ikke lang tid før Tetra kom pilende bort for å lukte. Hun ble gitt en og en liten bit av skalken, og Java fikk beskjedent bitt i seg et par stykker hun også. Hver gang Tetra hadde tatt en bit kom hun løpende tilbake i full fart, og klatret over meg i tillegg til å stå på to ben og lene seg på meg. Ok da, tenkte jeg, du skal få en bit til. Etter en stund slo det meg at hun igrunn kom såpass fort løpende tilbake igjen at hun ikke på noen måte kunne ha rukket å spise opp alle brødbitene. Jeg flyttet meg litt og fikk øye på det her:
Tetra har altså løpt frem og tilbake og hentet brødbiter. Ikke spist dem, hentet dem, og lagt dem fra seg på sitt lille sted bak sofaen.. og så kommet tilbake for flere. Og tilbake sitter jeg med undringen min over dette vesenet på fire bein som tydeligvis vet hva hun vil, uten at noen andre egentlig skjønner noe som helst. Hmm.. Dette kunne igrunn minne om noe(n).
tirsdag 3. november 2009
Når nettene blir lange.
Denne bloggen har brukt lang tid på å bli til. Ideen og ønsket alene har modnes i alle fall et par måneders tid, eller kanskje lenger. Kunsten å fokusere på en ting om gangen, noe som ofte er en fordel om man har planer om å fullføre noe, har sjeldent vært min sterke side. Idag har jeg derimot hatt konsentrasjonen på laget mitt, og til tross for at det har tatt et grufullt antall timer er jeg endelig i mål. Takk til XML og OCD for at dere har gitt meg en real mengde utfordringer i løpet av det siste døgnet.
De siste to ukene har vært svært produktive, men på en litt annen måte enn det ordinære. Jeg har hatt en enorm trang til å tilegne meg ny kunnskap, og bildegleden har tatt helt av. Det kan definitivt ha sammenheng med at jeg endelig "mestret" bruken av vidvinkelobjektivet mitt, og at jeg faktisk har vært på fotooppdrag. Oppdrag. Bare ordet høres svært fremmed ut i en sammenheng som innebærer meg selv. Vel, det gikk over all forventning likevel, og jeg regner med at "kundens" julegaver kommer til å slå an når jeg er ferdig med det obligatoriske etterarbeidet.
Videre i min søken har jeg i løpet av de siste dagene også lest utallige artikler om tips og triks innen foto, men også om andre visuelle uttrykk jeg igrunn har interessert meg for lenge. Som interiørdesign og .. vel interiørdesign. Dagens lille besettelse har vært ArchiCAD, et prosjekteringsprogram hvor man kan lage komplette modeller av boliger (eller hvilken som helst type bygning) og møbler i 3D. Jeg har enda ikke hatt tid til å prøve det, men jeg antar utifra beskrivelsen at dette er noe jeg potensielt kan bruke ekstremt mye tid på å lære meg, med en enorm dose konsentrasjon that is. Noe jeg kun vil begi meg ut på dersom dette viser seg å være moro.
Som et resultat av gravingen etter kunnskap i fotoverdenen har det dukket opp en liten ønskeliste i hodet mitt: Først og fremst føler jeg et sterkt behov for å plusse på et gråfilter i samlingen min av fotoutstyr. Dette er rett og slett en nødvendighet om man vil gjøre langeksponeringer på dagtid, for å for eksempel få til de perfekte vannbildene. Neste på lista er ekstern blits. Dette er egentlig noe jeg burde skaffet meg for lenge siden, men jeg har ikke helt skjønt bruksområdet før nå. Til slutt stiller et batterigrep til mitt kjære Canon EOS 400D ganske høyt. Det er en teknisk duppeditt til jeg higer etter, men i denne søvnige tilstanden klarer jeg ikke å komme på det. Jeg lover julenissen! Jeg har vært en veldig snill pike i år!
Med tanke på at klokka nesten nærmer seg morgen er det på tide å resignere. Deler av morgendagen skal tilbringes med bildebehandling, mer lesning, og kaving i ArchiCAD vil jeg tro. Yay!
De siste to ukene har vært svært produktive, men på en litt annen måte enn det ordinære. Jeg har hatt en enorm trang til å tilegne meg ny kunnskap, og bildegleden har tatt helt av. Det kan definitivt ha sammenheng med at jeg endelig "mestret" bruken av vidvinkelobjektivet mitt, og at jeg faktisk har vært på fotooppdrag. Oppdrag. Bare ordet høres svært fremmed ut i en sammenheng som innebærer meg selv. Vel, det gikk over all forventning likevel, og jeg regner med at "kundens" julegaver kommer til å slå an når jeg er ferdig med det obligatoriske etterarbeidet.
Videre i min søken har jeg i løpet av de siste dagene også lest utallige artikler om tips og triks innen foto, men også om andre visuelle uttrykk jeg igrunn har interessert meg for lenge. Som interiørdesign og .. vel interiørdesign. Dagens lille besettelse har vært ArchiCAD, et prosjekteringsprogram hvor man kan lage komplette modeller av boliger (eller hvilken som helst type bygning) og møbler i 3D. Jeg har enda ikke hatt tid til å prøve det, men jeg antar utifra beskrivelsen at dette er noe jeg potensielt kan bruke ekstremt mye tid på å lære meg, med en enorm dose konsentrasjon that is. Noe jeg kun vil begi meg ut på dersom dette viser seg å være moro.
Som et resultat av gravingen etter kunnskap i fotoverdenen har det dukket opp en liten ønskeliste i hodet mitt: Først og fremst føler jeg et sterkt behov for å plusse på et gråfilter i samlingen min av fotoutstyr. Dette er rett og slett en nødvendighet om man vil gjøre langeksponeringer på dagtid, for å for eksempel få til de perfekte vannbildene. Neste på lista er ekstern blits. Dette er egentlig noe jeg burde skaffet meg for lenge siden, men jeg har ikke helt skjønt bruksområdet før nå. Til slutt stiller et batterigrep til mitt kjære Canon EOS 400D ganske høyt. Det er en teknisk duppeditt til jeg higer etter, men i denne søvnige tilstanden klarer jeg ikke å komme på det. Jeg lover julenissen! Jeg har vært en veldig snill pike i år!
Med tanke på at klokka nesten nærmer seg morgen er det på tide å resignere. Deler av morgendagen skal tilbringes med bildebehandling, mer lesning, og kaving i ArchiCAD vil jeg tro. Yay!
Even a stopped clock is right twice a day..
Abonner på:
Innlegg (Atom)
