Glis..

Man vet man ikke er alene i huset når man kan høre mammas og J.E's snorking helt fra første etasje og opp hit. Fantastisk koselig på sitt eget vis. Her oppe er det kun valpen som snorker, og til tider drømmer et og annet. Om en drøy uke kommer fineste min hjem for jula, og da er sirkelen komplett.

Er så glad i den lille familien min. Hverken dag eller natt er den samme uten.


(Postet fra HTC Desire, wohoo!)

Published with Blogger-droid v1.6.5

Havesomehats

Onsdag morgen. Her sitter jeg og lar meg bli inspirert av setninger på post-it lapper, akkurat som da jeg var 17-18 år og fant ut at jeg skulle lage kunstverk på tvers av medier. Det gikk vel igrunn litt i vasken det der, men de små kvadratene fra Kyle Parkers hode inspirerer fremdeles. Parker forsvant fra nettet i 2009, og en eller annen ulykkelig gift fraulein med to barn tok over domenet og omskapte siden til en bisarr blogg.

I et ledig øyeblikk idag tidlig (vel, det er fortsatt relativt tidlig..) oppdaget jeg at Parker har skaffet nytt domene og lagt ut flere bilder. Linken sier "What happened was.." og på den første lappen som kommer opp er det en lapp med et stilisert spøkelse og en snakkeboble på. "I gave up." Tro mot seg selv; fortsatt dyster, direkte og fascinerende. I essens forteller Parker ingenting, men bildene satt i sammenheng forteller en hel del, og inspirer til enda mer. Som med enhver skrudd kunstner, med et visst forbehold. Det finnes nok av kvadrater med fargeklatt i regnbuens nyanser også.

".. so much and such.."