Tricks Of The Trade

We can see life hand in hand
The green, the blue, the rough, the sand
And in our time and in our land
We'll savor everyday

Har nettopp sortert og konvertert bildene fra i går, og er strålende fornøyd. Det er mye arbeid og tar definitivt tid, men det er verdt hvert sekund. Her er noen "smakebiter" på hva jeg holder på med. Foreløpig helt uredigert, kun konvertert fra .raw til .jpeg. De ferdige resultatene vil bli lagt ut i galleribloggen på løpende bånd, men tiden vil sannsynligvis ikke strekke til idag..

Canvas

Hijacked, lost track, light fades another day left
Long shadows lure you in
The more you look the less you see
So close your eyes and start to breathe
Oh, you said yourself, this wasn't easy
Oh, you said yourself, this wasn't easy

Fire vakre jenter, fire vakre kjoler, sort paraply, gammel togstasjon, og kamera. Spenningen stiger med hvert øyeblikk som passerer. Det er fortsatt tre timer igjen. Tre timer.. Min første mer eller mindre planlagte fotoshoot, og med personer jeg faktisk ikke kjenner så godt foreløpig. Det er et nytt steg i riktig retning. Jeg turte å spørre. Frykten og usikkerheten for å bevege seg litt utenfor den komfortable sfæren er mye større enn risikoen ved å faktisk gjøre det.

Det gjelder å spørre seg selv i det man nøler: Hva er det verste som kan skje? Som regel vil tanken på gevinsten veie tyngre enn tanken på mulig avvisning. Hva har jeg å tape?

Lite å tape, alt å vinne!

Rush Minute

Det sier egentlig seg selv med store bokstaver, men idag innså jeg virkelig en ting: For å få de virkelige store opplevelsene er man faktisk nødt til å gå ut. Ut som i utendørs, ut som i bort fra dataen, ut som i bort fra spilleverden, og alskens annet tidsfordriv som hovedsakelig skaper opplevelsene i hverdagen for mange studenter som meg.

Og i morgen skal jeg ut igjen.